du kommer deg tilbake til satelittsiden her tenker jeg.

Her har vi et godt bilde av alle delene som vi benyttet oss av i kreasjonsprosessen av disse to yndige små vidunderene. Vi fikk dessverre ikke benyttet oss av denne hvite tingen midt på bildet til det egentlige tiltenkte formålet, men valgte å benytte den som beskyttelses-tingeling til satelitt nummer 1. Vi kan også observere at vi kan se de forskjellige tingene som er benyttet for å sette sammen de ulike delene til høyre på bildet - der vi kan se Kjetil noe gjemt i bakgrunnen til høyre.

Her ser vi de to involverte hovedforskerene våre (la oss kalle de Kjetil og Mats) i gang med selektiv utvelgelse av hvilke deler som skal brukes til hvilke satelitter. Vi kan her tydlig se det som vil bli selve hovedkroppen til satelitt en tydlig nesten midt i bildet - noe vi vil se langt tydligere etterhvert som de ulike delene vil omkranse kroppdelen og danne et mer helhetlig bilde av selve satelitten. Det skal legges merke til at begge forskere på dette tidspunkt er meget aktive.

Her har vi et meget godt bilde av selve prosessen der senderantennene og solcellepanelholderene festes på det som er kroppen til satelitt nummer en. Festemetoden er den klassiske "la oss bruke så mye teip som vi bare klarer" - slik at ting sitter ordentlig fast. Observer ogse den gode festeteknikken som forskeren her bruker - uten hjelp fra den andre forskeren fester han antennen resolutt og ordentlig til kroppsenheten - slik at det ikke vil oppstå noen farlige situasjoner når satelitten på et senere tidspunkt vil bli sendt ut i det ytre rom.

Dersom De på noe tidspunkt har trodd at satelittbygging er en aktivitet som foregår i åpne rom og på områder hvor alle har tilgang og mulighet til å følge med, så tar du skammelig feil. Her ser vi et tydlig bilde av hvordan arbeidsforholdene er for forskerene hos NASA - der de bygger sammen satelitten i nesten stummende mørke. Dette gjør de både for å se utrolig tøffe ut - og for å klare å opprettholde en viss diskresjon. Vi skal ikke spekulere i hvem personene på disse bildene er - men la oss fortsatte kalle dem "Mats" og "Kjetil".

Her kan vi se at probe-enheten er blitt festet på toppen av kroppenheten - denne vil bli benyttet dersom satelitten på noe tidspunkt skal ha behov for å lage te (det er vel egentlig det den tingen er til eller noget.. ;) .. eller dersom den skulle lande på en fremmed planet og har behov for å gjøre undersøkelser av miljøet på den aktuelle planeten, slik at den ikke blir sittende og vente på noe som ikke finnes. Det er vitkig å framheve at som vi alle kan se på hovedenheten, kjører vår satelitt operativsystemet "gøy" - og ikke noe Veslemjuk-produkt. :)

Som det foregående bildet som ble brukt for å illustrere forskerenes arbeidsforhold, er det ikke sånn veldig mye å si om dette bildet heller. Vi kan her tydlig se objektet som vil opprinnelse til hovedkroppsobjekt på satelitt nummer to. Forskerene kan også tydlig sees i arbeid her - dersom det på noe tidspunkt skulle være noen som helst uenighet om samarbeidsevnen og -viljen til disse to personene. De er fantastiske mennesker på alle måter - og arbeider klart og tydlig for å gjøre verden til et bedre sted for menneskeheten.

Her har vi et godt bilde av det som satelitt en ser ut som i tilnærmet ferdig tilstand. Det ble gjort en del forbedringer selv etter dette. Andreforsker "Kjetil" ser noe skeptisk ut til plasseringen av de rettningskorrigerende klesklypene - som faktisk vil vise seg å være meget viktige under utskytningen og lanseringen av satelitten for første gang senere. "Kjetil"s noe skeptiske innstilling kan ha noe med hans barndom å gjøre - da han ikke fikk leke og bygge satelitter som han ønsket av sin far. Dette er selvfølgelig noe som kan ødelegge både den ene og den andre av oss - og husk det for fremtidige generasjoner.

Her har vi den meget lovende starten for sentralsammenbygging av deler til satelitt nummer 2. Hovedforsker "Mats" driver utvidet bruk av teipteknikk - og danner dermed et ypperlig utgangspunkt for videre utvikling rundt satelittkonseptet - her for satelitt nummer 2. Vi må også huske at dette er en videreutvikling av alle de gode ideene satelitt 1 la grunn for - og som kommer til å danne en ny standard for hva vi kan forvente oss av hjemmebygging av satelitter i tiden framover.

Her ser vi virkelig at hovedstrukturen til satelitt nummer to tar form - dette er hvor selve grunnlaget i designprosessen blir lagt, og vi får tydlige trekk som tyder på at dette kan bli en braksuksess. Vi legger her merke til at vi faktisk kan gjøre denne satelitten meget utvidet - og den vil ha bruksområder som ikke bare begrenser den til å være satelitt, men også ha utvidelser som gjør at den kan brukes på helt andre områder. Vi vil se mer til dette senere.

Dette er en tydlig framvisning av en av de aller viktigste teknikkene innen satelittbygging - nemlig kombinatorikken mellom hyssing og teip - slik at man få et langt mer dynamisk og fleksibelt preg på satelitten - og den blir i stand til å tåle vibrasjoner og påkjenninger av ymse slag. Dette bygges videre også opp med utstrakt bruk av sensorer på sidene - og vi kan her se et par ekstra sensorer hengende ned på hver sin side av den såkalte "hanken" på sentralobjektet. Disse brukes til å sende signaler til og fra satelitten - og brukes også til å vispe krem og lignenden dersom satelitten skulle ha bruk for det.

Her har vi et meget godt bilde av sjefskonstruktør "Mats" sammen med de to gode satelittene. Vi har Satelitt 1 til venstre og Satelitt 2 til høyre. Vi har her også benyttet oss av den såkalte "Hetten" til å dekke over satelitt 1 for nysgjerrige spioner som vil prøve å fotografere og snike til seg satelittene vå igjennom vinduene. Vi har her den ferdige utgaven av Satelitt 2 - der vi kan se bore-redskapet som kan brukes til å ta landprøver av en evnt. planet den måtte finne på å lande på:. Dette gjør Satelitt 2 til en meget fleksibel liten satelitt - som kan brukes til de fleste ting mellom himmel og jord. (og ikke minst, mellom planet og planet og solsystem og solsystem. (og tilogmed galakse og galakse på deluxe-modellen)

Her er begge satelittene samlet på et bord - sammen med begge forskerene ("Kjetil" og "Mats") - som har dannet et godt grunnlag for videreutvikling av Satelitt 3 og Satelitt 4 på et senere tidspunkt. Her har vi også tatt hemmelighetshetten av Satelitt 1, slik at hele verden kan se hvordan dens suberbe konsetruksjon vil danne et nytt grunlag for denne typen satelitter. Det kan bli spennende å se om vi vil se flere hjemmelagde satelitter av denne typen - som faktisk kan bedrive overføring av tv-signaler. Satelitt 1 har den hendige funksjon at _dersom_ du skal titte på slike kanaler som gjerne har en svart firkant over mesteparten av skjermen, så fjerner den denne firkanten - samt at den dekoder signalet på direkten. Skikkelig flott liten sak med andre ord.

Her har vi de ferdige satelittene:



Og selvfølgelig forskerheltene våre: